• kontaktinformasjon til helsetenesta
• rutinar, tilsette og tilbod 
• moglegheita til å søkje om hjelpemiddel, velferdsteknologi, osb.
• lovverk, saksbehandling og rettigheiter 
• tilbod til pårørande, barn og vaksne
• informasjon om brukar- og pårørandeorganisasjonar

Pårørendes rettigheter
Informasjon til pårørende av pasienter med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer
Når barn blir pårørende

Lover

• Spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a, § 3-7a, § 3-8
• Helsepersonelloven § 10, § 10a og § 10b
• Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5, § 2-8, § 3-1, § 3-3, § 3-4, § 7-2
• Helseforetaksloven § 35
• Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1, § 3-6 § 3-10, § 3-2, § 11-2

Forskrifter

• Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
• Helsestasjons- og skolehelsetjeneste

Sjå spesielt helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 Kommunens ansvar overfor pårørende.

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
Spesialisthelsetjenesteloven
Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Helsepersonelloven
Helse- og omsorgstjenesteloven
Pasient- og brukerrettighetsloven
Helseforetaksloven

Du kan kontakte kommunen for å få tilbod og eit vedtak.

Kommunen skal innhente dei opplysingane som er nødvendige for å avgjere saka. Deretter fattast det eit vedtak. Vanlegvis får du ei grunngiving samtidig med vedtaket. Du får alltid ei grunngiving dersom det kan tenkjast at du blir misfornøgd med vedtaket. Dersom grunngivinga ikkje følgjer med, kan du få den ved å vende deg til kommunen innan klagefristen for vedtaket stoppar.

Er du misnøgd med vedtaket, kan du klage til kommunen innan ein frist på tre veker frå du tok imot vedtaket. Både omsorgsytaren og den hjelpetrengjande kan klage på avgjerda. Forklar kva du er misnøgd med og kvifor du meiner at vedtaket bør endrast. Dersom du treng rettleiing, kan du vende deg til kommunen. Blir vedtaket ståande, vil saka bli sendt vidare til statsforvaltaren, som avgjer om klagen skal takast til følgje.