Kommunen kan gi samtykke til at eiere av privat vei kan innkreve bompenger for å ferdes på veien. Kommunen fastsetter størrelsen på avgiften og kan gi vilkår for hvordan bompengene skal brukes. Kommunen fastsetter også om det skal kreves tilleggsavgift når bompengene ikke betales, samt størrelsen på tilleggsavgiften.

Kommunen vurderer om det er rimelig å kreve bompenger og ser det opp mot

• omfanget av ferdselen
• slitasjen
• kostnadene ved vedlikehold
• størrelsen på bompengebeløpet

Alternativet er at utenforstående ikke får tillatelse til å bruke veien. Det sondres mellom de brukerne som nytter privatveien som atkomst til sine eiendommer og de brukere som er på besøk eller ikke har fast tilknytning til veien.  

Se spesielt veglova § 56.

Forvaltningsloven
Veglova

Søknad om samtykke til å kreve bompenger av  utenforstående fremmes av veiens eier eller veilaget, det vil si de som eier veien og holder den i stand. Kommunen kan gi veiledning.

Kommunen skal innhente de opplysningene som er nødvendige for å avgjøre saken. Deretter fattes det et vedtak. Vanligvis får du en begrunnelse samtidig med vedtaket. Du får alltid en begrunnelse hvis det kan tenkes at du blir misfornøyd med vedtaket. Hvis begrunnelsen ikke følger med, kan du få den ved å henvende deg til kommunen innen klagefristen for vedtaket utløper.

Kommunen skal behandle saken så snart som mulig. Hvis saken ikke kan avgjøres innen én måned, skal du ha skriftlig beskjed om grunnen til dette. Du skal samtidig få opplyst når det antas at vedtaket blir fattet

Hvis du er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til kommunen innen en frist på tre uker fra du mottok det. Forklar hva du er misfornøyd med og hvorfor du mener vedtaket bør endres. Hvis du trenger veiledning, kan du henvende deg til kommunen. Opprettholder kommunen sin avgjørelse, blir saken sendt videre til kommunens egen klagenemnd, som avgjør om klagen skal tas til følge.